Nedre Jonsrud (Nedre Johnsrud) ble ryddet i middelalderen (500 evt.−1500 evt.).

Navnet kommer av at Jon eller John har ryddet gården. Navnet kan også være avledet av Johannes (apostelen). Se også Om gårdsnavn
Nedre Jonsrud kan ha vært den opprinnelige Jonsrudgården for Øvre og Nedre Jonsrud. Det er også teorier om at det fantes en eldre glemt gård i området.

Gården tilhørte kirken frem til reformasjonen på 1500-tallet, så kom den i kongens eie. Guldbrand Christenes kjøpte gården i 1693.

På 1700-tallet ble gården delt i flere gårder. Det har senere vært flere eiere av gårdene. Blant andre har Bærums Verk eid Nedre Jonsrud, østre og Nedre Jonsrud, nordre i en periode. Detaljer om eierforhold på de fire gårdene kan studeres på s. 53−59 i Mohus, Arne (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek. Se også bildene ovenfor som viser tre av gårdene. Den fjerde gården, Nedre Jonsrud, søndre, som nå er revet, lå lengre syd. Se også detaljkart.


Det har blitt utskilt mange småplasser fra Nedre Jonsrud. Ett eksempel er Øvre Engebråten (se nederste bilde).
Se detaljkart med flere plasser under Nedre Jonsrud.

Nedre Jonsrud, nordre
Adressen er Lommedalsveien 340. (Gårdsnr. 101, Bruksnr. 1)

Dette bruket ble i 1770 solgt til Bærums Verk. I 1920 ble gården solgt til brukeren Kristian Johnsrud.

I 1826 hadde gården 85 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 10 kuer og 12 sauer. De sådde 13 tønner korn og 5 satte tønner poteter.
I 1939 var gården på 457 dekar jord, hvorav 182 dekar var jordbruksareal og 150 dekar var barskog. Besetningen var da på 3 hester, 1 kalv, 1 okse, 1 kvige, 10 kyr, 2 svin og 7 høns. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 4 dekar rug, 4,5 dekar bygg, 22 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr, 3 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 9 frukttrær og 14 bærbusker.

Nedre Jonsrud, vestre
Adressen er Lommedalsveien 338. (Gårdsnr. 101, Bruksnr. 6)

Denne delen av gården ble skilt ut fra Nedre Jonsrud, søndre (bruksnr. 2) i 1876.

I 1939 var gården på 15 dekar. Eieren hadde 1 ku, 1 kvige og 1 gris. Han dyrket 1 dekar hvete, 2,5 dekar havre, 1,2 dekar poteter og 1,3 dekar kålrot. I hagen var det 7 sommerepletrær og 17 bærbusker.

Det var en trevarefabrikk med eget kraftverk på bruket. I dag er småbruket utparsellert til boliger.

Fredrik og Olav Burud drev Burud Bikubeverksted på Nedre Jonsrud, vestre.

Nedre Jonsrud, østre
Adressen er Lommedalsveien 355. (Gårdsnr. 101, Bruksnr. 8)

Peder Anker på Bærums Verk kjøpte i 1801 denne delen av Nedre Jonsrud. Gården ble i 1921 solgt fra Bærums Verk til brukeren Hans Gulbrandsen Haug.

I 1939 var gården på 144 dekar, hvorav 85 dekar var granskog og 55 dekar var jordbruksareal. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar bygg, 10 dekar havre, 3 dekar poteter og 4 dekar kålrot. Besetningen var på 1 hest, 1 kalv og 7 kyr. Det var også 12 frukttrær og 22 bærbusker på gården.

Gårdens pelsdyrfarm hadde 39 sølvrev med 86 unger og 1 platinarevunge.

Nedre Jonsrud, søndre
Adressen var Lommedalsveien 353. (Gårdsnr. 101, Bruksnr. 2)

Denne delen av Nedre Jonsrud har aldri ligget under Bærums Verk. Kristen Halsteinsen overtok gården etter faren i 1770.

I 1826 hadde gården 50 dakar innmark, og en besetning på 1,5 hester, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 6 tønner korn og satte 3 tønner poteter.
I 1939 var gården på 550 dekar totalt, hvorav 500 dekar var barskog og 50 dekar var jordbruksareal. Besetningen var 1 hest, 1 kalv, 6 kyr og 3 kaniner. Det ble dyrket 3 dekar hvete, 15,5 dekar havre og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 11 frukttrær og 16 bærbusker.

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om Martin fra Nedre Jonsrud som ofte var kjentmann for Frithjof Nansen når han var på jakt: "Så en sein høstdag 1906 kom Jonsrud’n på himtur frå by’n. Da får’n se Nansen som er ute og rir sammen med dronning Maud. Han Martin drar i tomma, skriker et høgt prooo tel hesten så den stopper, vinker tel Nansen og skriker: "Hei du, å er det for ei lita skreppe du er ute og rir med i dag æ?". Nansen bråstopper hesten sin, rir bort te’n og si’r no’n ord. Det fortelles at’n Martin var uvanlig stille og ettertenksom da’n kom him den dagen".

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

A. Morgan Olsen. Foredrag holdt på Lommedalen Seniorsenter

SEFRAK-registeret